Kurant breier seg ut mot 15 nye år
Intervju med Niels Nielsen og Magnus Holmen fra det kunstnerdrevne visningsrommet Kurant, Tromsø 2024
Vaskeservanter og kjøkkenskap settes til side for kunst, konserter og radiostudio. I en nedlagt våtromsbutikk skal kunstnerne Niels Nielsen og Magnus Holmen videreføre Kurant med rekordstore lokaler for å stille ut, møtes, prøve og feile.
Skrevet av Astrid Fadnes
Mellom store vindusflater og det som omtales som et av Nord-Norges mest trafikkerte veikryss, står det en stor gjeng i en halvsirkel, en snor klippes småhøytidelig før døra åpnes for live musikk, performance, samtaler og fest. I midten av august 2024 fylte Kurant 15 år, og feiringa ble slått sammen med innvielsen av nye lokaler i Hansjordnesbukta, rett nord for Tromsø sentrum.
15 års arv
Alle de 21 kunstnerne som tidligere har drevet Kurant var invitert til markeringen arrangert av de to nyslåtte «kurantinos» som skal drive stedet de neste fire årene: Niels Nielsen og Magnus Holmen. Via en digital omvisning på Zoom blir det åpenbart hvorfor de to kunstnerne har satt egne lønninger på vent og samtidig jobber med å holde hodet kaldt og gå fram etappevis. På intet mindre enn 280 kvadratmeter sentralt i byen skal Kurant nå ta plass. Kontrasten til de to siste årene, med lokaler i Skippergata på knappe 30 kvadratmeter, og foregående år med nomadisk virksomhet uten faste lokaler, kunne knapt vært større. Det er likevel ikke en helomvending av Kurant vi har i vente, bedyrer Nielsen og Holmen, som ikke sjeneres av å bære med seg 15 års arv.
Gratulerer med rollen som Kurants nye flaggbærere! Hva gjorde at dere tok på dere denne jobben, som jo må sies å være et arbeid med mange motbakker og trang økonomi?
– Det er to hovedgrunner, svarer Nielsen umiddelbart. – Det ene har å gjøre med Tromsø og behovet for å ha en plass som kan ta imot det unge kunstfeltet på en god måte. Det har Kurant gjort. Jeg synes det er en spennende oppgave å løfte historier som ellers faller litt mellom stoler, mellom de store institusjonene som museene og kunstforeningen i byen. Samtidig var jeg tilbakeholden da jeg ble spurt om å ta på meg rollen, for selv om jeg vet hvor viktig det er, så vet jeg også hvor mye arbeid det er. Jeg ville derfor først se om jeg kunne bygge opp et felles prosjekt med noen. Jeg snakket med Magnus, og det ble det avgjørende: Vi fant fort ut at vi kunne få dette til å fungere og finne en vei sammen.
Fra sofaen de intervjues fra og inn i skjermen virker det som om de allerede har etablert et samstemt samarbeid. Holmen nikker ved siden av Nielsen, før han utfyller:
– For meg var kanskje den største grunnen til å si ja at jeg venta på en grunn til å flytte tilbake til Tromsø. Jeg bodde her i starten av Kurant-eventyret, og Kurant ledet derfor på mange måter min vei inn i kunsten før jeg selv bestemte meg for å bli kunstner. Så det har nok vært en liten drøm jeg har båret på, det å drive Kurant.
De to kunstnerne har hver sin personlige tilknytning til Tromsø, men geografisk og kunstnerisk kommer de fra ulike steder. Holmen er opprinnelig fra Stjørdalen, studerte statsvitenskap i Tromsø fram til 2017, før han flytta til Lofoten for å gå på Filmkunstskolen i Kabelvåg. I dag har han en særlig interesse for ikke bare å lage og produsere film, men også å skrive og tenke rundt hvordan filmmediet former blikket vårt.
Nielsen på sin side er fra Danmark, og har bachelorgrad fra Design Academy Eindhoven i Nederland. Han har også «vendt tilbake»: Nielsen bodde i Tromsø fra han var tre til han var fem, og etter et besøk hos en kompis i Tromsø 27 år etter, søkte han seg inn på Kunstakademiet og fullførte master i 2023.
I tillegg til felles interesser for mediekunst, Tromsø som by og det sirkumpolare som utgangspunkt for å lage og dele historier gjennom kunsten, deler de også synet på verdien ved kunstnerdrevne og selvorganiserte initiativer.
– Kurant er viktig for de nyetablerte kunstnerne for å ha et rom å eksperimentere i og å gjøre feil i. Samtidig skal Kurant gi dem noe som ligner en større institusjon, der det er plass til å utfolde seg og samtidig få midler til å lage kunstutstillinger, sier Holmen, som selv har vært med på å starte opp kunstnerkollektivet Hærk, som gjennom samtaler, utstillinger og arrangementer vil utfordre filmkulturen. Nielsen fortsetter:
– Ser man litt mer ideologisk på det, så er det en enormt viktig del av kunstfeltet. Man kan tenke litt villere! Kurant, i likhet med blant annet Small Projects i Tromsø, er steder hvor vi kan gjøre prosjekter som er litt mer rock. Tilby en plass med lav terskel hvor gode ideer kan blomstre.
Kurant9000
«Kurant er et produkt av de som driver det», sa tidligere Kurant-driver Ruth Aitken i en samtale jeg hadde med henne. Er dere enige i den påstanden?
– Ja, men det er også et produkt av de som drev det før, samtidig som det jo tar litt tid å finne vår plass. Et eksempel er queer-tematikken som Kurant9000 satte søkelys på. Vi har sinnssyk respekt for det som har blitt gjort, men nå som det er jeg og Magnus som har tatt over – two straight, white dudes – blir det nødvendigvis et annet fokus.
Kurant ble i perioden 2021–2023 presentert som Kurant9000, et program skapt av Andrea Conradsen og Anna Näumann som var særlig opptatt av stedsbevissthet i sitt arbeid med «9000-byen». Etter dem tok Carla Wedderkopp og Ellen Vikström over og tilførte kunstprosjekter med utgangspunkt i flytende identiteter og det utenom-normative.
– Samtidig tar vi med oss viktige organisatoriske ting fra Kurant9000, som å implementere åpenhet og inkludering tydeligere i de etiske retningslinjene våre. Man skal komme til Kurant og føle seg trygg, understreker Holmen.
Prekær situasjon
Til lokalene dere har tatt over: Gratulerer også med dem – det høres ut som en drøm i Tromsø, i en by med et enormt press på eiendom og skyhøye leiepriser. Hvordan har dere fått til dette?
– Når man begynner å spørre omkring, skjer ting fort, sier Nielsen.
Da dansken og trønderen tok over Kurant, planla de lenge for en videreføring i de eksisterende lokalene i Skippergata. Brått fikk de beskjed om at leieavtalen ikke ville bli forlenga. Å plutselig bli sendt ut på husjakt er en velkjent og ofte seigliva prosess for kunstnere generelt. Nielsen hadde allerede spotta at den gamle baderomsbutikken var tømt, og beskriver hvordan visninger og forhandlinger med eieren PEAB relativt kjapt ledet til det de selv betegner som «en god deal».
– Vi fikk vite at bygningen skal rives på sikt, kanskje om ti år, og fikk til slutt en rimelig leiepris, størrelsen tatt i betraktning. Vi var litt desperate, men så umiddelbart hvordan disse lokalene tilbyr masse utviklingspotensial for Kurant. Lokalene var egentlig allerede laget for utstilling da vi flyttet inn, med utstillingslamper og god strømtilførsel. Det er et godt lokale å vise kunst i. Får vi tilslag på prosjektstøtte, kan vi også tilpasse lokalene til større arrangementer som konserter og kinovisning.
Under fjorårets Kurant-driftere, Wedderkopp og Vikström, mottok Kurant i 2023 arrangørstøtte fra Kulturdirektoratet for første gang siden 2018. I dag får Kurant i tillegg litt driftsstøtte fra kommunen, men for øvrig er de avhengig av prosjektmidler. Sin egen lønn valgte derfor Holmen og Nielsen å ofre da de gikk inn i den nye leieavtalen.
– Vi hadde et annet tilbud til en lavere leiepris, men vi syntes det var utrolig gøy å ta denne muligheten. Så vi går bevisst inn i den mer ustabile økonomiske situasjonen. Vi skal sende nye søknader i høst – får vi ikke støtte, så må vi flytte igjen. Så på den måten er det en prekær situasjon. Det var en sjanse for oss å ta, men vi velger å kjøre på med et større og bedre lokale, og så håper vi at vi kan få økt driftsstøtten litt.
Samarbeid
Ambisjonen er å holde to separatutstillinger og én gruppeutstilling i året. Tilstøtende til det gamle butikklokalet som vender ut mot gata, ligger det flere rom som blant annet skal bli til radiostudio for SASUSU radio (et kunstprosjekt initiert av Sanjey Sureshkumar), leies ut til andre kunstnere og organisasjoner – og attpåtil kan et gammelt bilverksted i underetasjen med svære garasjedører ut mot industrikaia («ideelt for materialbaserte kunstnere som jobber i storformat») leies og disponeres etter avtale med eieren.
– Vi er begge glad i musikk og fest og lyd, så vi kommer til å gi mye plass til enkeltarrangementer, lover Nielsen, som i likhet med Holmen også er DJ.
Begge er samtidig tydelige på at de vil dele lokalene med andre initiativer og etablere flere samarbeid, gjerne med naboene – vaskeriet, betongverket på kaia og dykkersenteret som også holder til her. En lokal forankring gjennom samarbeid og stedsrelatert tematikk trekker de fram som en bevisst strategi for å møte det de beskriver som en av Kurants største utfordringer: å gjøre visningsrommet interessant for de som ikke har vært i kontakt med kunstfeltet, for tromsøværingen generelt. Holmen oppfordrer også folk til å stikke innom.
– Kakk på døra. Vi er her stort sett hele tiden, selv om det ikke er åpent. Kurant er også en arbeidsplass. Her er det lov å komme å spise lunsj og drikke kaffe.
Mot 15 nye år
Før omkalfatringen og den gamle baderomsbutikken ga et helt nytt og langt romsligere fysisk utgangspunkt, hadde Nielsen og Holmen allerede lagt planer og fått tilskudd til kunstprosjekter om en tematikk som mildt sagt preger byen og den offentlige debatten om og i Tromsø: turismepresset. Deres første prosjekt etter å ha fått ny adresse ble derfor, ironisk nok, en utstilling utenfor de nye, store lokalene – i en leid Airbnb-leilighet i Grønnegata med prosjektet Rental Unit Reimagined i samarbeid med de seks lokale billedkunstnerne Maija Liisa Björklund, Lea Joakim Hansen Svendby, Mathilde Stubmark, Marie Saure, Jette Graaner, André Enger Aas og Graeme Arnfield.
– Da vi fant dette nye lokalet, ble vi nødt til å åpne ting litt opp igjen: Hva er mulig innenfor de nye rammene? Å gjøre disse lokalene om til turistbyrå, det er ikke det bygget kaller på. Konteksten legger nye føringer, forteller Holmen.
– Vi har selvsagt flere ideer om hva vi ønsker å gjøre med lokalet. Samtidig er det viktig å huske at formålet er det samme som det alltid har vært: å vise samtidskunst for et bredt publikum, ikke minst støtte og utvikle kunstscenen i Tromsø – det er viktig, uansett hvem som driver.
Blir det 15 nye år med Kurant, tror dere?
– Det må jo være 15 år til! svarer Holmen.
– Bare det at Kurant har blitt 15 år, er ganske unikt. Det finnes ikke mange kunstnerdrevne visningsrom som har blitt så gamle. De har det med å bli døgnfluer. Det som skal til er at det dukker opp folk som er interessert i å ta det videre. Da er man avhengig av at man har et akademi som folk vil gå på og kunstnere som ønsker å bli i byen.
