Vind i seilene til Artica Svalbard
Med en enestående nærhet til dagens miljø- og klimautfordringer er Svalbard et særlig interessant område for feltundersøkelser, ikke bare for naturvitenskapelige forskere men også for kunstnere. Flere kunstnere kommer derfor langveisfra til Longyearbyen for å delta i residensprogrammet til den relativt nye stiftelsen Artica Svalbard.
Siden 1995 har besøkende og beboere i Longyearbyen kunnet oppleve både kunst og kulturhistorie på Galleri Svalbard. Galleriet viser, i tillegg til temporære utstillinger, verk fra Kåre Tveter-samlingen og Recherche-ekspedisjonen. De siste årene har det imidlertid dukket opp flere nye kunstinitiativer. Jeg dro til Svalbard tidligere i høst for å se Det vi bærer på av, et verk av Sonya Kelliher-Combs, på Kunsthall Svalbard (kritikk kommer i Billedkunst senere i år). Kunsthallen, som åpnet i 2015, drives av Nordnorsk Kunstmuseum som leier et utstillingsrom på Svalbard Museum. Et annet nytt innslag har kurator og performancekunstner Stein Henningsen stått for. Han har de tre siste årene invitert performance-kunstnere til Svalbard for å delta i performancefestivalen Arctic Action.
Framveksten av kunstinstitusjoner skyldes nok delvis nedgangstider i kullindustrien som har ført til at kunst- og kultur har blitt et viktigere satsningsområde. Men da det i 2016 ble klart at Kulturdepartementet i samarbeid med Kulturnæringsstiftelsen Sparebank 1 Nord-Norge og Fritt Ord skulle etablere stiftelsen Artica Svalbard var det likevel ikke alle som var like begeistret for nyheten. Blant annet rettet lokalstyrelederen kritikk mot at ingen lokale aktører var involvert i opprettelsen. Flere stusset også over at kulturdepartementet valgte å starte en ny kunstnerresidens på Svalbard mens Nordnorsk Kunstmuseum ikke fikk støtte til å videreutvikle kunstnerresidensprogrammet de hadde startet i forbindelse med opprettelsen av Kunsthall Svalbard. Det til tross for at daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland hadde offentliggjort at regjeringen skulle utvikle kunstnerresidens og verksted drevet av Nordnorsk Kunstmuseum, OCA/Office for Contemporary Art og Stiftelsen Queen Sonja Print Award. De to sistnevnte er også sentrale samarbeidspartnere i stiftelsen Artica Svalbard sammen med Norsk PEN. Det er ikke Nordnorsk Kunstmuseum. Hva som lå bak den noe forvirrende prosessen kan man bare spekulere i. Artica Svalbard har har nå uansett funnet veien opp og fram.
Lokal og global betydning
Det var Audhild Dahlstrøm som dro i gang ballet før og etter den offisielle åpningen i mars 2017. I dag styres skuta av Eli Skatvedt. Hun tok over som direktør i mai i år og har nylig også fått med seg Didrik Paulsen som koordinator. De holder til i et velutstyrt trykkeverkstedet i havneområdet i Longyearbyen. Hit kommer kunstnere fra hele verden for å utforske Svalbard i et lokalt og globalt perspektiv og som gjennom sine kunstprosjekter diskuterer nordområdenes betydning.
Per i dag har ikke Artica Svalbard eget visningsrom (i motsetning til Nordnorsk kunstmuseum som har visningsrom men ikke residensordning). Men i følge Skatvedt kan det likevel bli utstillinger i fremtiden. For eksempel ser hun for seg at etterhvert som kunstsamlingen deres vokser så kan denne vandre videre ut i verden. Men verkstedet har i all hovedsak fokus på prosess, og ikke ferdige verk. Denne prosessen deles med publikum på ulike måter.
Med OCA/Office for Contemporary Art, Queen Sonja Print Award og Norsk PEN som partnere er det kunstnere innen mange forskjellige uttrykk som kommer for å bo i de fire hyblene som Artica disponerer i Longyearbyen. Men verkstedet, som er utstyrt med trykkpresser fra Queen Sonja Print Award, i samarbeid med trykkeren Ole Larsen og TRAFO trykkestudio i Asker, har stort fokus på trykkekunst. Dermed er Artica kanskje særlig interessant for grafikere. I disse dager er blant annet grafiker Ellen Karin Mæhlum på residens. Hun har besøkt Svalbard jevnlig siden 2000 og arbeider nå med forskere i Ny-Ålesund gjennom sitt opphold på Artica. Den grafiske designeren Karo Akpokiere fra Nigeria gjorde tidligere i år et prosjekt som tok utgangspunkt i grafisk design i bybildet i Longyearbyen. Det er imidlertid også kunstnere med andre kunstneriske uttrykk som deltar. For eksempel var Frank Heath i Pyramiden i sommer for å arbeide med en ny film. Ved et tidligere besøk har han også laget film om frøhvelvet på Svalbard.
Miljø og klima
At kunstnerne som kommer for å utforske Spitsbergen skal ta utgangspunkt i det sirkumpolare nord for å reflektere rundt geopolitiske og klimatiske spørsmål har vært et mål helt siden oppstarten med Audhild Dahlstrøm. Men hvordan kunstnerene velges ut varierer. OCA og Queen Sonja Print Award inviterer kunstnere som de mener passer inn på Svalbard, mens Norsk Pen har søknadsrunder hvor alt fra kunstnere som jobber med tekst, journalister og forfattere kan søke.
Miljø og klima er også et viktig fokus i mindre arrangementer som Skatvedt arrangerer innimellom større prosjekter. Da jeg var innom ble det for eksempel holdt en workshop med fokus på gjenbruk. Prosjektet TENTacle ble ledet av de to nederlandske kunstnerene Floortje Zonneveld og Josephine Beijer. I fire dager inviterte de store og små på Svalbard til å lage vind-skulpturer av brukte telt og hangglidere. I følge kunstnerene bestod materialet delvis av etterlatte telt samlet inn fra festivalområder i Nederland og av ødelagt telt som var donert av beboere og institusjoner på Svalbard.
Selv om Svalbard er et attraktivt sted for norske og internasjonale kunstnere er det i følge Skatvedt og Paulsen trolig fortsatt mange lokale som ikke kjenner til Artica. Men med flere samarbeidsprosjekter i lokalmiljøet - blant annet med filmklubben, Galleri Svalbard og Kunsthall Svalbard - er interessen og nysgjerrigheten voksende også blant lokalbefolkningen. Mye tyder altså på at Artica Svalbard har vind i seilene.
